Engelsk ordbok
Tips: Firefox tilføyelsen gjør det mulig å søke i ordboken direkte fra nettleseren.
Engelsk substantiv: decay | |||
| 1. | decay (om prosess) the process of gradually becoming inferior | ||
| Mindre spesifikke uttrykk | action, activity, natural action, natural process | ||
| Mere spesifikke uttrykk | caries, cavity, corruption, decomposition, dental caries, dilapidation, putrefaction, rot, rotting, ruin, spoilage, spoiling, tooth decay | ||
| 2. | decay (om prosess) a gradual decrease; as of stored charge or current | ||
| Ord med samme betydning (synonymer) | decline | ||
| Mindre spesifikke uttrykk | decrease, decrement | ||
| Mere spesifikke uttrykk | exponential decay, exponential return | ||
| 3. | decay (om fenomen) the organic phenomenon of rotting | ||
| Ord med samme betydning (synonymer) | decomposition | ||
| Mindre spesifikke uttrykk | organic phenomenon | ||
| 4. | decay (om tilstand) an inferior state resulting from the process of decaying | ||
| Eksempler med tilsvarende betydning | The corpse was in an advanced state of decay. The house had fallen into a serious state of decay and disrepair. | ||
| Mindre spesifikke uttrykk | unsoundness | ||
| Mere spesifikke uttrykk | decomposition, deterioration, disintegration, impairment, putrefaction, rancidity, rot | ||
| 5. | decay (om prosess) the spontaneous disintegration of a radioactive substance along with the emission of ionizing radiation | ||
| Ord med samme betydning (synonymer) | disintegration, radioactive decay | ||
| Mindre spesifikke uttrykk | nuclear reaction | ||
| Mere spesifikke uttrykk | alpha decay, beta decay | ||
Engelsk verb: decay | |||
| 1. | decay (om endring) lose a stored charge, magnetic flux, or current | ||
| Eksempler med tilsvarende betydning | The particles disintegrated during the nuclear fission process. | ||
| Ord med samme betydning (synonymer) | decompose, disintegrate | ||
| Anvendelsesmønster | Something ----s | ||
| Mindre spesifikke uttrykk | change integrity | ||
| Utsagnsord med lignende betydning | disintegrate | ||
| Overordnet kategori | natural philosophy, physics | ||
| 2. | decay (om endring) fall into decay or ruin | ||
| Eksempler med tilsvarende betydning | The unoccupied house started to decay. | ||
| Ord med samme betydning (synonymer) | crumble, dilapidate | ||
| Anvendelsesmønster | Something ----s. Somebody ----s | ||
| Mindre spesifikke uttrykk | change | ||
| Mere spesifikke uttrykk | break, bust, corrode, deteriorate, droop, eat at, erode, fall apart, gnaw, gnaw at, ruin, rust, wear, wear away, wear out, weather, wilt | ||
| 3. | decay (om endring) undergo decay or decomposition | ||
| Eksempler med tilsvarende betydning | The body started to decay and needed to be cremated. | ||
| Anvendelsesmønster | Something ----s | ||
| Mindre spesifikke uttrykk | change | ||
| Mere spesifikke uttrykk | decompose, deliquesce, go bad, molder, moulder, putrefy, rot, spoil | ||
Basert på WordNet 3.0 copyright © Princeton University.
Teknikk og design: Orcapia v/ Per Bang. Norsk utgave: .
2024 onlineordbog.dk
Teknikk og design: Orcapia v/ Per Bang. Norsk utgave: .
2024 onlineordbog.dk