Engelsk substantiv: putrefaction | |||
1. | putrefaction (om tilstand) a state of decay usually accompanied by an offensive odor | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | rot | ||
Mindre spesifikke uttrykk | decay | ||
Mere spesifikke uttrykk | corruption, putrescence, putridness, rottenness | ||
2. | putrefaction (om prosess) (biology) the process of decay caused by bacterial or fungal action | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | decomposition, rot, rotting | ||
Mindre spesifikke uttrykk | decay | ||
Overordnet kategori | biological science, biology | ||
3. | putrefaction (om egenskap) moral perversion; impairment of virtue and moral principles | ||
Eksempler med tilsvarende betydning | The luxury and corruption among the upper classes. Moral degeneracy followed intellectual degeneration. Its brothels, its opium parlors, its depravity. Rome had fallen into moral putrefaction. | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | corruption, degeneracy, depravation, depravity | ||
Mindre spesifikke uttrykk | immorality | ||