Engelsk substantiv: corruption | |||
1. | corruption (om egenskap) lack of integrity or honesty (especially susceptibility to bribery); use of a position of trust for dishonest gain | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | corruptness | ||
Mindre spesifikke uttrykk | dishonesty | ||
Mere spesifikke uttrykk | infection, jobbery, venality | ||
Kjennetegner disse uttrykkene | corrupt, incorrupt | ||
Uttrykk med motsatt betydning (antonymer) | incorruption, incorruptness | ||
2. | corruption (om tilstand) in a state of progressive putrefaction | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | putrescence, putridness, rottenness | ||
Mindre spesifikke uttrykk | putrefaction, rot | ||
3. | corruption (om prosess) decay of matter (as by rot or oxidation) | ||
Mindre spesifikke uttrykk | decay | ||
4. | corruption (om egenskap) moral perversion; impairment of virtue and moral principles | ||
Eksempler med tilsvarende betydning | The luxury and corruption among the upper classes. Moral degeneracy followed intellectual degeneration. Its brothels, its opium parlors, its depravity. Rome had fallen into moral putrefaction. | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | degeneracy, depravation, depravity, putrefaction | ||
Mindre spesifikke uttrykk | immorality | ||
5. | corruption (om handling) destroying someone's (or some group's) honesty or loyalty; undermining moral integrity | ||
Eksempler med tilsvarende betydning | Corruption of a minor. The big city's subversion of rural innocence. | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | subversion | ||
Mindre spesifikke uttrykk | debasement, degradation | ||
6. | corruption (om handling) inducement (as of a public official) by improper means (as bribery) to violate duty (as by commiting a felony) | ||
Eksempler med tilsvarende betydning | He was held on charges of corruption and racketeering. | ||
Mindre spesifikke uttrykk | inducement, inducing | ||