Engelsk adjektiv: resultant | |||
1. | resultant following or accompanying as a consequence | ||
Eksempler med tilsvarende betydning | An excessive growth of bureaucracy, with attendant problems. Snags incidental to the changeover in management. Attendant circumstances. The period of tension and consequent need for military preparedness. The ensuant response to his appeal. The resultant savings were considerable. | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | accompanying, attendant, concomitant, consequent, ensuant, incidental, sequent | ||
Uttrykk med lignende betydning | subsequent | ||
Uttrykk med motsatt betydning (antonymer) | antecedent | ||
Engelsk substantiv: resultant | |||
1. | resultant (om tilstand) the final point in a process | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | end point | ||
Mindre spesifikke uttrykk | degree, level, point, stage | ||
2. | resultant (om begivenhet) something that results | ||
Eksempler med tilsvarende betydning | He listened for the results on the radio. | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | final result, outcome, result, termination | ||
Mindre spesifikke uttrykk | conclusion, ending, finish | ||
Mere spesifikke uttrykk | aftermath, consequence, deal, decision, decision, denouement, just deserts, poetic justice, separation, sequel, subsequence, worst | ||
3. | resultant (om erkjendelse) a vector that is the sum of two or more other vectors | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | vector sum | ||
Mindre spesifikke uttrykk | vector | ||