Engelsk ordbok
Tips: Jokertegn må gjerne anvendes flere ganger i hvert søk.
Engelsk adjektiv: concomitant | |||
| 1. | concomitant following or accompanying as a consequence | ||
| Eksempler med tilsvarende betydning | An excessive growth of bureaucracy, with attendant problems. Snags incidental to the changeover in management. Attendant circumstances. The period of tension and consequent need for military preparedness. The ensuant response to his appeal. The resultant savings were considerable. | ||
| Ord med samme betydning (synonymer) | accompanying, attendant, consequent, ensuant, incidental, resultant, sequent | ||
| Uttrykk med lignende betydning | subsequent | ||
| Uttrykk med motsatt betydning (antonymer) | antecedent | ||
Engelsk substantiv: concomitant | |||
| 1. | concomitant (om begivenhet) an event or situation that happens at the same time as or in connection with another | ||
| Ord med samme betydning (synonymer) | accompaniment, attendant, co-occurrence | ||
| Mindre spesifikke uttrykk | happening, natural event, occurrence, occurrent | ||
| Mere spesifikke uttrykk | associate, background | ||
Basert på WordNet 3.0 copyright © Princeton University.
Teknikk og design: Orcapia v/ Per Bang. Norsk utgave: .
2024 onlineordbog.dk
Teknikk og design: Orcapia v/ Per Bang. Norsk utgave: .
2024 onlineordbog.dk