Engelsk verb: diss | |||
1. | diss (om kommunikasjon) treat, mention, or speak to rudely | ||
Eksempler med tilsvarende betydning | He insulted her with his rude remarks. The student who had betrayed his classmate was dissed by everyone. | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | affront, insult | ||
Anvendelsesmønster | Somebody ----s somebody. Something ----s somebody | ||
Mindre spesifikke uttrykk | bruise, hurt, injure, offend, spite, wound | ||