Engelsk substantiv: insult | |||
1. | insult (om kommunikasjon) a rude expression intended to offend or hurt | ||
Eksempler med tilsvarende betydning | When a student made a stupid mistake he spared them no abuse. They yelled insults at the visiting team. | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | abuse, contumely, revilement, vilification | ||
Mindre spesifikke uttrykk | discourtesy, disrespect | ||
Mere spesifikke uttrykk | billingsgate, cut, invective, low blow, scurrility, stinger, vitriol, vituperation | ||
2. | insult (om handling) a deliberately offensive act or something producing the effect of deliberate disrespect | ||
Eksempler med tilsvarende betydning | Turning his back on me was a deliberate insult. | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | affront | ||
Mindre spesifikke uttrykk | discourtesy, offence, offense, offensive activity | ||
Mere spesifikke uttrykk | indignity, outrage, scandalisation, scandalization | ||
Engelsk verb: insult | |||
1. | insult (om kommunikasjon) treat, mention, or speak to rudely | ||
Eksempler med tilsvarende betydning | He insulted her with his rude remarks. The student who had betrayed his classmate was dissed by everyone. | ||
Eksempler på anvendelse | Sam cannot insult Sue , The performance is likely to insult Sue | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | affront, diss | ||
Anvendelsesmønster | Somebody ----s somebody. Something ----s somebody | ||
Mindre spesifikke uttrykk | bruise, hurt, injure, offend, spite, wound | ||