Engelsk substantiv: turning |
1. | turning (om handling) the act of changing or reversing the direction of the course |
|
| Eksempler med tilsvarende betydning | He took a turn to the right.
|
|
| Ord med samme betydning (synonymer) | turn |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | change of course |
|
| Mere spesifikke uttrykk | deflection, deflexion, deviation, digression, divagation, diversion, kick turn, left, right, stem, stem turn, swerve, swerving, telemark, three-point turn, veering, version |
|
2. | turning (om handling) act of changing in practice or custom |
|
| Eksempler med tilsvarende betydning | The law took many turnings over the years.
|
|
| Mindre spesifikke uttrykk | change |
|
3. | turning (om ting) a shaving created when something is produced by turning it on a lathe |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | paring, shaving, sliver |
|
4. | turning (om begivenhet) a movement in a new direction |
|
| Eksempler med tilsvarende betydning | The turning of the wind.
|
|
| Ord med samme betydning (synonymer) | turn |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | motion, movement |
|
| Mere spesifikke uttrykk | coming back, gyration, return, reversal, revolution, rotation, swerve, turn around, volution, yaw |
|
5. | turning (om gjenstand) the end-product created by shaping something on a lathe |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | end product, output |
|
6. | turning (om handling) the activity of shaping something on a lathe |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | formation, shaping |
|