Engelsk substantiv: downfall |
1. | downfall (om begivenhet) failure that results in a loss of position or reputation |
|
| Ord med samme betydning (synonymer) | ruin, ruination |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | failure |
|
| Mere spesifikke uttrykk | finish |
|
2. | downfall (om fenomen) the falling to earth of any form of water (rain or snow or hail or sleet or mist) |
|
| Ord med samme betydning (synonymer) | precipitation |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | atmospheric condition, conditions, weather, weather condition |
|
| Mere spesifikke uttrykk | fine spray, hail, rain, rainfall, sleet, snow, snowfall, virga |
|
| Omfatter disse spesifikke uttrykk | diamond dust, frost mist, frost snow, ice crystal, ice needle, poudrin, snow mist |
|
3. | downfall (om begivenhet) a sudden decline in strength or number or importance |
|
| Eksempler med tilsvarende betydning | The fall of the House of Hapsburg.
|
|
| Ord med samme betydning (synonymer) | fall |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | weakening |
|
| Mere spesifikke uttrykk | anticlimax |
|
| Uttrykk med motsatt betydning (antonymer) | rise |
|