Engelsk substantiv: ruination |
1. | ruination (om tilstand) an irrecoverable state of devastation and destruction |
|
| Eksempler med tilsvarende betydning | You have brought ruin on this entire family.
|
|
| Ord med samme betydning (synonymer) | ruin |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | desolation, devastation |
|
2. | ruination (om begivenhet) an event that results in destruction |
|
| Ord med samme betydning (synonymer) | ruin |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | demolition, destruction, wipeout |
|
| Mere spesifikke uttrykk | desolation, devastation, shipwreck |
|
3. | ruination (om begivenhet) failure that results in a loss of position or reputation |
|
| Ord med samme betydning (synonymer) | downfall, ruin |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | failure |
|
| Mere spesifikke uttrykk | finish |
|
4. | ruination (om handling) destruction achieved by causing something to be wrecked or ruined |
|
| Ord med samme betydning (synonymer) | laying waste, ruin, ruining, wrecking |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | destruction, devastation |
|