Engelsk substantiv: rupture | |||
1. | rupture (om tilstand) state of being torn or burst open | ||
Mindre spesifikke uttrykk | harm, hurt, injury, trauma | ||
Mere spesifikke uttrykk | hernia, herniated disc, herniation, ruptured intervertebral disc, slipped disc | ||
2. | rupture (om begivenhet) a personal or social separation (as between opposing factions) | ||
Eksempler med tilsvarende betydning | They hoped to avoid a break in relations. | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | breach, break, falling out, rift, severance | ||
Mindre spesifikke uttrykk | breakup, detachment, separation | ||
Mere spesifikke uttrykk | schism | ||
3. | rupture (om handling) the act of making a sudden noisy break | ||
Mindre spesifikke uttrykk | break, breakage, breaking | ||
Engelsk verb: rupture | |||
1. | rupture (om relasjon) separate or cause to separate abruptly | ||
Eksempler med tilsvarende betydning | The rope snapped. Tear the paper. | ||
Eksempler på anvendelse | The ropes rupture | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | bust, snap, tear | ||
Anvendelsesmønster | Something ----s. Somebody ----s something. Something ----s something | ||
Mindre spesifikke uttrykk | disunite, divide, part, separate | ||
Mere spesifikke uttrykk | lacerate, pull, rend, rip, rip up, rive, shred, tear up | ||