Engelsk substantiv: victory | |||
1. | victory (om begivenhet) a successful ending of a struggle or contest | ||
Eksempler med tilsvarende betydning | A narrow victory. The general always gets credit for his army's victory. Clinched a victory. Convincing victory. The agreement was a triumph for common sense. | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | triumph | ||
Mindre spesifikke uttrykk | conclusion, ending, finish, success | ||
Mere spesifikke uttrykk | blowout, checkmate, fall, independence, landslide, last laugh, laugher, pin, Pyrrhic victory, romp, runaway, service break, shoo-in, slam, sweep, walk-in, walkaway, waltz, win | ||
Uttrykk med motsatt betydning (antonymer) | defeat, licking | ||