Engelsk substantiv: blockage |
1. | blockage (om tilstand) the physical condition of blocking or filling a passage with an obstruction |
|
| Ord med samme betydning (synonymer) | obstruction |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | physical condition, physiological condition, physiological state |
|
| Mere spesifikke uttrykk | ileus, intestinal obstruction, tamponade, tamponage |
|
2. | blockage (om gjenstand) an obstruction in a pipe or tube |
|
| Eksempler med tilsvarende betydning | We had to call a plumber to clear out the blockage in the drainpipe.
|
|
| Ord med samme betydning (synonymer) | block, closure, occlusion, stop, stoppage |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | impediment, impedimenta, obstructer, obstruction, obstructor |
|
| Mere spesifikke uttrykk | breech closer, breechblock, plug, stopper, stopple, vapor lock, vapour lock |
|
3. | blockage (om handling) the act of blocking |
|
| Ord med samme betydning (synonymer) | closure, occlusion |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | obstruction |
|
| Mere spesifikke uttrykk | implosion |
|