Engelsk substantiv: stopple | |||
1. | stopple (om gjenstand) blockage consisting of an object designed to fill a hole tightly | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | plug, stopper | ||
Mindre spesifikke uttrykk | block, blockage, closure, occlusion, stop, stoppage | ||
Mere spesifikke uttrykk | bottle cork, bung, cork, drainplug, earplug, fipple, spigot, spile, tampion, tampon, tap, tompion | ||
Engelsk verb: stopple | |||
1. | stopple (om relasjon) close or secure with or as if with a stopper | ||
Eksempler med tilsvarende betydning | She stoppered the wine bottle. The mothers stoppered their babies' mouths with pacifiers. | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | stopper | ||
Anvendelsesmønster | Somebody ----s something | ||
Mindre spesifikke uttrykk | plug, secure, stop up | ||