Engelsk ordbok
Info: Dette webstedet er basert på WordNet fra Princeton University.
Engelsk substantiv: wrongdoing | |||
| 1. | wrongdoing (om egenskap) departure from what is ethically acceptable | ||
| Ord med samme betydning (synonymer) | error | ||
| Mindre spesifikke uttrykk | evil, evilness | ||
| 2. | wrongdoing (om handling) activity that transgresses moral or civil law | ||
| Eksempler med tilsvarende betydning | He denied any wrongdoing. | ||
| Ord med samme betydning (synonymer) | actus reus, misconduct, wrongful conduct | ||
| Mindre spesifikke uttrykk | activity | ||
| Mere spesifikke uttrykk | brutalisation, brutalization, champerty, civil wrong, criminal maintenance, dereliction, dishonesty, encroachment, evildoing, falsification, infliction, infringement, iniquity, injury, injury, injustice, intrusion, knavery, maintenance, malfeasance, malpractice, malpractice, malversation, misbehavior, misbehaviour, misdeed, misfeasance, misrepresentation, perversion, shabbiness, tort, transgression, trespass, unfairness, usurpation, violation, violation | ||
Basert på WordNet 3.0 copyright © Princeton University.
Teknikk og design: Orcapia v/ Per Bang. Norsk utgave: .
2024 onlineordbog.dk
Teknikk og design: Orcapia v/ Per Bang. Norsk utgave: .
2024 onlineordbog.dk