Engelsk substantiv: stammer | |||
1. | stammer (om tilstand) a speech disorder involving hesitations and involuntary repetitions of certain sounds | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | stutter | ||
Mindre spesifikke uttrykk | defect of speech, speech defect, speech disorder | ||
Engelsk verb: stammer | |||
1. | stammer (om kommunikasjon) speak haltingly | ||
Eksempler med tilsvarende betydning | The speaker faltered when he saw his opponent enter the room. | ||
Eksempler på anvendelse | Sam and Sue stammer | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | bumble, falter, stutter | ||
Anvendelsesmønster | Somebody ----s. Somebody ----s something | ||
Mindre spesifikke uttrykk | mouth, speak, talk, utter, verbalise, verbalize | ||