Engelsk substantiv: wreck | |||
1. | wreck (om tilstand) something or someone that has suffered ruin or dilapidation | ||
Eksempler med tilsvarende betydning | The house was a wreck when they bought it. Thanks to that quack I am a human wreck. | ||
Mindre spesifikke uttrykk | declination, decline | ||
2. | wreck (om begivenhet) an accident that destroys a ship at sea | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | shipwreck | ||
Mindre spesifikke uttrykk | accident | ||
Mere spesifikke uttrykk | capsizing | ||
3. | wreck (om begivenhet) a serious accident (usually involving one or more vehicles) | ||
Eksempler med tilsvarende betydning | They are still investigating the crash of the TWA plane. | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | crash | ||
Mindre spesifikke uttrykk | accident | ||
Mere spesifikke uttrykk | prang | ||
4. | wreck (om gjenstand) a ship that has been destroyed at sea | ||
Mindre spesifikke uttrykk | ship | ||
Engelsk verb: wreck | |||
1. | wreck (om relasjon) smash or break forcefully | ||
Eksempler med tilsvarende betydning | The kid busted up the car. | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | bust up, wrack | ||
Anvendelsesmønster | Somebody ----s something. Something ----s something | ||
Mindre spesifikke uttrykk | destroy, ruin | ||