Engelsk verb: bust up | |||
1. | bust up (om relasjon) smash or break forcefully | ||
Eksempler med tilsvarende betydning | The kid busted up the car. | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | wrack, wreck | ||
Anvendelsesmønster | Somebody ----s something. Something ----s something | ||
Mindre spesifikke uttrykk | destroy, ruin | ||