Engelsk substantiv: eminence | |||
1. | eminence (om tilstand) high status importance owing to marked superiority | ||
Eksempler med tilsvarende betydning | A scholar of great eminence. | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | distinction, note, preeminence | ||
Mindre spesifikke uttrykk | high status | ||
Mere spesifikke uttrykk | king | ||
2. | eminence (i anatomi) a protuberance on a bone especially for attachment of a muscle or ligament | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | tubercle, tuberosity | ||
Mindre spesifikke uttrykk | appendage, outgrowth, process | ||
Mere spesifikke uttrykk | deltoid eminence, deltoid tuberosity | ||