| Engelsk substantiv: distinction | 
| 1. | distinction (om erkjendelse) a discrimination between things as different and distinct | 
| 
 | 
 | Eksempler med tilsvarende betydning | It is necessary to make a distinction between love and infatuation. 
 | 
| 
 | 
 | Ord med samme betydning (synonymer) | differentiation | 
| 
 | 
 | Mindre spesifikke uttrykk | discrimination, secernment | 
| 
 | 
 | Mere spesifikke uttrykk | contradistinction, contrast, demarcation, dividing line, hairsplitting, line, word-splitting | 
| 
 | 
| 2. | distinction (om tilstand) high status importance owing to marked superiority | 
| 
 | 
 | Eksempler med tilsvarende betydning | A scholar of great eminence. 
 | 
| 
 | 
 | Ord med samme betydning (synonymer) | eminence, note, preeminence | 
| 
 | 
 | Mindre spesifikke uttrykk | high status | 
| 
 | 
 | Mere spesifikke uttrykk | king | 
| 
 | 
| 3. | distinction (om egenskap) a distinguishing quality | 
| 
 | 
 | Eksempler med tilsvarende betydning | It has the distinction of being the cheapest restaurant in town. 
 | 
| 
 | 
 | Mindre spesifikke uttrykk | quality | 
| 
 | 
| 4. | distinction (om egenskap) a distinguishing difference | 
| 
 | 
 | Eksempler med tilsvarende betydning | He learned the distinction between gold and lead. 
 | 
| 
 | 
 | Mindre spesifikke uttrykk | difference | 
| 
 |