Engelsk substantiv: vantage |
1. | vantage (om sted) place or situation affording some advantage (especially a comprehensive view or commanding perspective) |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | place, position |
|
| Mere spesifikke uttrykk | vantage point, viewpoint |
|
2. | vantage (om egenskap) the quality of having a superior or more favorable position |
|
| Eksempler med tilsvarende betydning | The experience gave him the advantage over me.
|
|
| Ord med samme betydning (synonymer) | advantage |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | asset, plus |
|
| Mere spesifikke uttrykk | advantageousness, clout, expedience, expediency, favor, favorable position, favorableness, favour, favourable position, favourableness, gain, good, handicap, head start, homecourt advantage, lead, leverage, positiveness, positivity, preference, privilege, profit, profitableness, pull, start, superiority, tax advantage |
|
| Uttrykk med motsatt betydning (antonymer) | disadvantage |
|