Engelsk verb: inhabit | |||
1. | inhabit (om tilstand) inhabit or live in; be an inhabitant of | ||
Eksempler med tilsvarende betydning | People lived in Africa millions of years ago. The people inhabited the islands that are now deserted. This kind of fish dwells near the bottom of the ocean. Deer are populating the woods. | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | dwell, live, populate | ||
Anvendelsesmønster | Somebody ----s PP | ||
Mindre spesifikke uttrykk | be | ||
Mere spesifikke uttrykk | bivouac, board, camp, camp out, cohabit, domicile, domiciliate, encamp, live together, lodge, lodge in, neighbor, neighbour, nest, occupy, overpopulate, people, reside, reside, room, shack, shack up, tenant, tent | ||
2. | inhabit (om tilstand) be present in | ||
Eksempler med tilsvarende betydning | Sweet memories inhabit this house. | ||
Anvendelsesmønster | Somebody ----s something | ||
Mindre spesifikke uttrykk | be | ||
Mere spesifikke uttrykk | infest, infest, invade, overrun | ||
3. | inhabit (om tilstand) exist or be situated within | ||
Eksempler med tilsvarende betydning | Strange notions inhabited her mind. | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | dwell | ||
Anvendelsesmønster | Something ----s something | ||
Mindre spesifikke uttrykk | be, exist | ||