Engelsk substantiv: tenant |
1. | tenant (om person) someone who pays rent to use land or a building or a car that is owned by someone else |
|
| Eksempler med tilsvarende betydning | The landlord can evict a tenant who doesn't pay the rent.
|
|
| Ord med samme betydning (synonymer) | renter |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | payer, remunerator |
|
| Mere spesifikke uttrykk | boarder, leaseholder, lessee, lodger, roomer |
|
2. | tenant (om person) a holder of buildings or lands by any kind of title (as ownership or lease) |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | holder |
|
| Mere spesifikke uttrykk | cotenant, life tenant, tenant farmer |
|
3. | tenant (om person) any occupant who dwells in a place |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | occupant, occupier, resident |
|