Engelsk substantiv: existence | |||
| 1. | existence (om tilstand) the state or fact of existing | ||
| Eksempler med tilsvarende betydning | A point of view gradually coming into being. Laws in existence for centuries. | ||
| Ord med samme betydning (synonymer) | being, beingness | ||
| Mindre spesifikke uttrykk | state | ||
| Mere spesifikke uttrykk | actuality, aliveness, animation, coexistence, eternity, life, life, life, living, possibility, possibleness, preexistence, presence, subsistence, timeless existence, timelessness, transcendence, transcendency | ||
| Kjennetegner disse uttrykkene | existent, existing, nonexistent | ||
| Uttrykk med motsatt betydning (antonymer) | nonbeing, nonentity, nonexistence | ||
| 2. | existence (om ting) everything that exists anywhere | ||
| Eksempler med tilsvarende betydning | They study the evolution of the universe. The biggest tree in existence. | ||
| Ord med samme betydning (synonymer) | cosmos, creation, macrocosm, universe, world | ||
| Mindre spesifikke uttrykk | natural object | ||
| Mere spesifikke uttrykk | closed universe, natural order, nature | ||
| Omfatter disse spesifikke uttrykk | celestial body, estraterrestrial body, extraterrestrial object, heavenly body | ||
| Tilhører disse spesifikke uttrykkene | extragalactic nebula, galaxy | ||