Engelsk substantiv: presence | |||
1. | presence (om tilstand) the state of being present; current existence | ||
Eksempler med tilsvarende betydning | He tested for the presence of radon. | ||
Mindre spesifikke uttrykk | being, beingness, existence | ||
Mere spesifikke uttrykk | hereness, immanence, immanency, inherence, inherency, occurrence, omnipresence, shadow, thereness, thereness, ubiety, ubiquitousness, ubiquity | ||
Kjennetegner disse uttrykkene | absent, present | ||
Uttrykk med motsatt betydning (antonymer) | absence | ||
2. | presence (om sted) the immediate proximity of someone or something | ||
Eksempler med tilsvarende betydning | She blushed in his presence. He sensed the presence of danger. He was well behaved in front of company. | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | front | ||
Mindre spesifikke uttrykk | proximity | ||
3. | presence (om person) an invisible spiritual being felt to be nearby | ||
Mindre spesifikke uttrykk | disembodied spirit, spirit | ||
4. | presence (om erkjendelse) the impression that something is present | ||
Eksempler med tilsvarende betydning | He felt the presence of an evil force. | ||
Mindre spesifikke uttrykk | belief, feeling, impression, notion, opinion | ||
5. | presence (om egenskap) dignified manner or conduct | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | bearing, comportment, mien | ||
Mindre spesifikke uttrykk | manner, personal manner | ||
Mere spesifikke uttrykk | dignity, gravitas, lordliness | ||
6. | presence (om handling) the act of being present | ||
Mindre spesifikke uttrykk | attendance, attending | ||
Uttrykk med motsatt betydning (antonymer) | absence | ||