Engelsk ordbok
Tips: Firefox tilføyelsen gjør det mulig å søke i ordboken direkte fra nettleseren.
Engelsk substantiv: dislocation | |||
| 1. | dislocation (om begivenhet) an event that results in a displacement or discontinuity | ||
| Ord med samme betydning (synonymer) | disruption | ||
| Mindre spesifikke uttrykk | break, interruption | ||
| 2. | dislocation (om handling) the act of disrupting an established order so it fails to continue | ||
| Eksempler med tilsvarende betydning | The social dislocations resulting from government policies. His warning came after the breakdown of talks in London. | ||
| Ord med samme betydning (synonymer) | breakdown | ||
| Mindre spesifikke uttrykk | disruption, perturbation | ||
| 3. | dislocation (om tilstand) a displacement of a part (especially a bone) from its normal position (as in the shoulder or the vertebral column) | ||
| Mindre spesifikke uttrykk | harm, hurt, injury, trauma | ||
| Mere spesifikke uttrykk | abarticulation, diastasis, spondylolisthesis | ||
Basert på WordNet 3.0 copyright © Princeton University.
Teknikk og design: Orcapia v/ Per Bang. Norsk utgave: .
2024 onlineordbog.dk
Teknikk og design: Orcapia v/ Per Bang. Norsk utgave: .
2024 onlineordbog.dk