Engelsk substantiv: hostility |
1. | hostility (om egenskap) a hostile (very unfriendly) disposition |
|
| Eksempler med tilsvarende betydning | He could not conceal his hostility.
|
|
| Ord med samme betydning (synonymer) | ill will |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | unfriendliness |
|
| Mere spesifikke uttrykk | virulence, virulency |
|
2. | hostility (om tilstand) a state of deep-seated ill-will |
|
| Ord med samme betydning (synonymer) | antagonism, enmity |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | state |
|
| Mere spesifikke uttrykk | cold war, latent hostility, state of war, suspicion, tension, war |
|
| Eksempler på mere spesifikke uttrykk | Cold War |
|
3. | hostility (om følelse) the feeling of a hostile person |
|
| Eksempler med tilsvarende betydning | He could no longer contain his hostility.
|
|
| Ord med samme betydning (synonymer) | enmity, ill will |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | hate, hatred |
|
| Mere spesifikke uttrykk | aggression, aggressiveness, animosity, animus, antagonism, bad blood, belligerence, belligerency, bitterness, class feeling, gall, rancor, rancour, resentment |
|
4. | hostility (om handling) violent action that is hostile and usually unprovoked |
|
| Ord med samme betydning (synonymer) | aggression |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | action |
|
| Mere spesifikke uttrykk | force, meat grinder, pillage, pillaging, plundering, violence |
|