Engelsk substantiv: violence |
1. | violence (om handling) an act of aggression (as one against a person who resists) |
|
| Eksempler med tilsvarende betydning | He may accomplish by craft in the long run what he cannot do by force and violence in the short one.
|
|
| Ord med samme betydning (synonymer) | force |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | aggression, hostility |
|
| Mere spesifikke uttrykk | domestic violence, public violence, riot, road rage |
|
2. | violence (om egenskap) the property of being wild or turbulent |
|
| Eksempler med tilsvarende betydning | The storm's violence.
|
|
| Ord med samme betydning (synonymer) | ferocity, fierceness, furiousness, fury, vehemence, wildness |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | intensity, intensiveness |
|
| Mere spesifikke uttrykk | savageness, savagery |
|
3. | violence (om tilstand) a turbulent state resulting in injuries and destruction etc. |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | Sturm und Drang, turbulence, upheaval |
|
| Mere spesifikke uttrykk | rage |
|