Engelsk substantiv: sufficiency | |||
1. | sufficiency (om tilstand) sufficient resources to provide comfort and meet obligations | ||
Eksempler med tilsvarende betydning | Her father questioned the young suitor's sufficiency. | ||
Mindre spesifikke uttrykk | wealth, wealthiness | ||
2. | sufficiency (om mengde eller mål) an adequate quantity; a quantity that is large enough to achieve a purpose | ||
Eksempler med tilsvarende betydning | Enough is as good as a feast. There is more than a sufficiency of lawyers in this country. | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | enough | ||
Mindre spesifikke uttrykk | relative quantity | ||
Mere spesifikke uttrykk | fill | ||
3. | sufficiency (om egenskap) the quality of being sufficient for the end in view | ||
Eksempler med tilsvarende betydning | He questioned the sufficiency of human intelligence. | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | adequacy | ||
Mindre spesifikke uttrykk | quality | ||
Mere spesifikke uttrykk | ampleness | ||
Kjennetegner disse uttrykkene | ample, meager, meagerly, meagre, scrimpy, stingy | ||
Uttrykk med motsatt betydning (antonymer) | inadequacy, deficiency, insufficiency | ||