Engelsk substantiv: intercept | |||
1. | intercept (om erkjendelse) the point at which a line intersects a coordinate axis | ||
Mindre spesifikke uttrykk | point | ||
Engelsk verb: intercept | |||
1. | intercept (om relasjon) seize on its way | ||
Eksempler med tilsvarende betydning | The fighter plane was ordered to intercept an aircraft that had entered the country's airspace. | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | stop | ||
Anvendelsesmønster | Somebody ----s something. Somebody ----s somebody | ||
Mindre spesifikke uttrykk | catch, grab, take hold of | ||
Mere spesifikke uttrykk | cut off, cut out | ||
2. | intercept (om oppfatninger) tap a telephone or telegraph wire to get information | ||
Eksempler med tilsvarende betydning | The FBI was tapping the phone line of the suspected spy. Is this hotel room bugged?. | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | bug, tap, wiretap | ||
Anvendelsesmønster | Somebody ----s something | ||
Mindre spesifikke uttrykk | eavesdrop, listen in | ||