| Engelsk substantiv: occupier | 
| 1. | occupier (om person) someone who lives at a particular place for a prolonged period or who was born there | 
| 
 | 
 | Ord med samme betydning (synonymer) | occupant, resident | 
| 
 | 
 | Mindre spesifikke uttrykk | denizen, dweller, habitant, indweller, inhabitant | 
| 
 | 
 | Mere spesifikke uttrykk | Alexandrian, coaster, colonial, dalesman, housemate, inmate, metropolitan, outlier, owner-occupier, sojourner, stater, suburbanite, tenant, towner, townsman | 
| 
 | 
 | Uttrykk med motsatt betydning (antonymer) | nonresident | 
| 
 | 
| 2. | occupier (om person) a member of a military force who is residing in a conquered foreign country | 
| 
 | 
 | Mindre spesifikke uttrykk | man, military man, military personnel, serviceman | 
| 
 | 
 | Overordnet kategori | armed forces, armed services, military, military machine, war machine | 
| 
 |