Engelsk verb: enact | |||
| 1. | enact (om adferd) order by virtue of superior authority; decree | ||
| Eksempler med tilsvarende betydning | The King ordained the persecution and expulsion of the Jews. The legislature enacted this law in 1985. | ||
| Ord med samme betydning (synonymer) | ordain | ||
| Anvendelsesmønster | Somebody ----s something. Somebody ----s that CLAUSE | ||
| Mindre spesifikke uttrykk | decree | ||
| Mere spesifikke uttrykk | legislate, pass, reenact | ||
| 2. | enact (om tilblivelse) act out; represent or perform as if in a play | ||
| Eksempler med tilsvarende betydning | She reenacted what had happened earlier that day. | ||
| Ord med samme betydning (synonymer) | act out, reenact | ||
| Anvendelsesmønster | Somebody ----s something | ||
| Mindre spesifikke uttrykk | act, play, represent | ||