Engelsk substantiv: decree |
1. | decree (om kommunikasjon) a legally binding command or decision entered on the court record (as if issued by a court or judge) |
|
| Eksempler med tilsvarende betydning | A friend in New Mexico said that the order caused no trouble out there.
|
|
| Ord med samme betydning (synonymer) | edict, fiat, order, rescript |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | act, enactment |
|
| Mere spesifikke uttrykk | ban, bull, consent decree, curfew, decree nisi, imperial decree, judicial separation, legal separation, papal bull, programma, prohibition, proscription, stay |
|
| Overordnet kategori | jurisprudence, law |
|
Engelsk verb: decree |
1. | decree (om kommunikasjon) issue a decree |
|
| Eksempler med tilsvarende betydning | The King only can decree.
|
|
| Anvendelsesmønster | Somebody ----s |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | declare |
|
| Mere spesifikke uttrykk | enact, ordain, ordain |
|
2. | decree (om erkjendelse) decide with authority |
|
| Eksempler med tilsvarende betydning | The King decreed that all firstborn males should be killed.
|
|
| Ord med samme betydning (synonymer) | rule |
|
| Anvendelsesmønster | Somebody ----s that CLAUSE |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | decide, determine, make up one's mind |
|
| Mere spesifikke uttrykk | override, overrule, overthrow, overturn, reverse, rule in, rule out |
|