Engelsk ordbok
Tips: I de fleste nettlesere kan man slå opp et hvilket som helst ord utelukkende ved å dobbeltklikke på det.
Engelsk substantiv: injunction | |||
| 1. | injunction (om kommunikasjon) a formal command or admonition | ||
| Mindre spesifikke uttrykk | bid, bidding, command, dictation | ||
| 2. | injunction (om kommunikasjon) (law) a judicial remedy issued in order to prohibit a party from doing or continuing to do a certain activity | ||
| Eksempler med tilsvarende betydning | Injunction were formerly obtained by writ but now by a judicial order. | ||
| Ord med samme betydning (synonymer) | cease and desist order, enjoining, enjoinment | ||
| Mindre spesifikke uttrykk | ban, prohibition, proscription | ||
| Mere spesifikke uttrykk | final injunction, interlocutory injunction, mandatory injunction, permanent injunction, temporary injunction | ||
| Overordnet kategori | jurisprudence, law | ||
Basert på WordNet 3.0 copyright © Princeton University.
Teknikk og design: Orcapia v/ Per Bang. Norsk utgave: .
2026 onlineordbog.dk
Teknikk og design: Orcapia v/ Per Bang. Norsk utgave: .
2026 onlineordbog.dk