Engelsk ordbok
Tips: I de fleste nettlesere kan man slå opp et hvilket som helst ord utelukkende ved å dobbeltklikke på det.
Engelsk substantiv: coincidence | |||
| 1. | coincidence (om begivenhet) an event that might have been arranged although it was really accidental | ||
| Ord med samme betydning (synonymer) | happenstance | ||
| Mindre spesifikke uttrykk | accident, chance event, fortuity, stroke | ||
| 2. | coincidence (om egenskap) the quality of occupying the same position or area in space | ||
| Eksempler med tilsvarende betydning | He waited for the coincidence of the target and the cross hairs. | ||
| Mindre spesifikke uttrykk | position, spatial relation | ||
| 3. | coincidence (om egenskap) the temporal property of two things happening at the same time | ||
| Eksempler med tilsvarende betydning | The interval determining the coincidence gate is adjustable. | ||
| Ord med samme betydning (synonymer) | co-occurrence, concurrence, conjunction | ||
| Mindre spesifikke uttrykk | simultaneity, simultaneousness | ||
| Mere spesifikke uttrykk | concomitance, contemporaneity, contemporaneousness, overlap, unison | ||
Basert på WordNet 3.0 copyright © Princeton University.
Teknikk og design: Orcapia v/ Per Bang. Norsk utgave: .
2025 onlineordbog.dk
Teknikk og design: Orcapia v/ Per Bang. Norsk utgave: .
2025 onlineordbog.dk