Engelsk substantiv: inheritance | |||
1. | inheritance (om handling) hereditary succession to a title or an office or property | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | heritage | ||
Mindre spesifikke uttrykk | acquisition | ||
2. | inheritance (om forhold) that which is inherited; a title or property or estate that passes by law to the heir on the death of the owner | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | heritage | ||
Mindre spesifikke uttrykk | transferred possession, transferred property | ||
Mere spesifikke uttrykk | accretion, bequest, birthright, borough English, devise, heirloom, legacy, patrimony, primogeniture | ||
Omfatter disse spesifikke uttrykk | heirloom | ||
Overordnet kategori | jurisprudence, law | ||
3. | inheritance (om egenskap) (genetics) attributes acquired via biological heredity from the parents | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | hereditary pattern | ||
Mindre spesifikke uttrykk | genetic endowment, heredity | ||
Mere spesifikke uttrykk | ancestry, derivation, filiation, gene linkage, lineage, linkage, X-linked dominant inheritance, X-linked recessive inheritance | ||
Overordnet kategori | genetic science, genetics | ||
4. | inheritance (om egenskap) any attribute or immaterial possession that is inherited from ancestors | ||
Eksempler med tilsvarende betydning | My only inheritance was my mother's blessing. The world's heritage of knowledge. | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | heritage | ||
Mindre spesifikke uttrykk | attribute | ||
Mere spesifikke uttrykk | background, birthright, birthright, upbringing | ||