Engelsk substantiv: heritage | |||
1. | heritage (om erkjendelse) practices that are handed down from the past by tradition | ||
Eksempler med tilsvarende betydning | A heritage of freedom. | ||
Mindre spesifikke uttrykk | practice | ||
2. | heritage (om egenskap) any attribute or immaterial possession that is inherited from ancestors | ||
Eksempler med tilsvarende betydning | My only inheritance was my mother's blessing. The world's heritage of knowledge. | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | inheritance | ||
Mindre spesifikke uttrykk | attribute | ||
Mere spesifikke uttrykk | background, birthright, birthright, upbringing | ||
3. | heritage (om forhold) that which is inherited; a title or property or estate that passes by law to the heir on the death of the owner | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | inheritance | ||
Mindre spesifikke uttrykk | transferred possession, transferred property | ||
Mere spesifikke uttrykk | accretion, bequest, birthright, borough English, devise, heirloom, legacy, patrimony, primogeniture | ||
Omfatter disse spesifikke uttrykk | heirloom | ||
Overordnet kategori | jurisprudence, law | ||
4. | heritage (om handling) hereditary succession to a title or an office or property | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | inheritance | ||
Mindre spesifikke uttrykk | acquisition | ||