| Engelsk substantiv: guilt | 
| 1. | guilt (om tilstand) the state of having committed an offense | 
| 
 | 
 | Ord med samme betydning (synonymer) | guiltiness | 
| 
 | 
 | Mindre spesifikke uttrykk | condition, status | 
| 
 | 
 | Mere spesifikke uttrykk | blameworthiness, bloodguilt, complicity, criminalism, criminality, criminalness, culpability, culpableness, guilt by association, impeachability, indictability | 
| 
 | 
 | Uttrykk med motsatt betydning (antonymer) | innocence | 
| 
 | 
| 2. | guilt (om følelse) remorse caused by feeling responsible for some offense | 
| 
 | 
 | Ord med samme betydning (synonymer) | guilt feelings, guilt trip, guilty conscience | 
| 
 | 
 | Mindre spesifikke uttrykk | compunction, remorse, self-reproach | 
| 
 | 
 | Mere spesifikke uttrykk | survivor guilt | 
| 
 |