Engelsk substantiv: innocence | 
| 1.  | innocence (om egenskap) the quality of innocent naivete | 
  | 
  | Ord med samme betydning (synonymer) | artlessness, ingenuousness, naturalness | 
  | 
  | Mindre spesifikke uttrykk | naiveness, naivete, naivety | 
  | 
  | Mere spesifikke uttrykk | innocency | 
  | 
| 2.  | innocence (om tilstand) the state of being unsullied by sin or moral wrong; lacking a knowledge of evil | 
  | 
  | Ord med samme betydning (synonymer) | pureness, purity, sinlessness, whiteness | 
  | 
  | Mindre spesifikke uttrykk | condition, status | 
  | 
  | Mere spesifikke uttrykk | cleanness | 
  | 
| 3.  | innocence (om tilstand) a state or condition of being innocent of a specific crime or offense | 
  | 
  | Eksempler med tilsvarende betydning | The trial established his innocence.
  | 
  | 
  | Mindre spesifikke uttrykk | condition, status | 
  | 
  | Mere spesifikke uttrykk | blamelessness, clear, guiltlessness, inculpability, inculpableness | 
  | 
  | Uttrykk med motsatt betydning (antonymer) | guilt, guiltiness | 
  |