Engelsk substantiv: watcher | |||
1. | watcher (om person) a close observer; someone who looks at something (such as an exhibition of some kind) | ||
Eksempler med tilsvarende betydning | The spectators applauded the performance. Television viewers. Sky watchers discovered a new star. | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | looker, spectator, viewer, witness | ||
Mindre spesifikke uttrykk | beholder, observer, perceiver, percipient | ||
Mere spesifikke uttrykk | browser, bystander, cheerer, eyewitness, gawker, looker-on, motion-picture fan, moviegoer, ogler, onlooker, peeper, Peeping Tom, playgoer, rubberneck, rubbernecker, spy, starer, theatergoer, theatregoer, voyeur | ||
2. | watcher (om person) a guard who keeps watch | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | security guard, watchman | ||
Mindre spesifikke uttrykk | guard | ||
Mere spesifikke uttrykk | bank guard, fire watcher, lookout, lookout man, night watchman, patroller, picket, port watcher, portwatcher, scout, sentinel, sentry, spotter, watch | ||
Tilhører disse overordnede uttrykkene | private security force, security force | ||
3. | watcher (om person) a person who keeps a devotional vigil by a sick bed or by a dead body | ||
Mindre spesifikke uttrykk | individual, mortal, person, somebody, someone, soul | ||