Engelsk substantiv: spotter |
1. | spotter (om person) a worker employed at a dry-cleaning establishment to remove spots |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | employee |
|
2. | spotter (om person) a worker employed to apply spots (as markers or identifiers) |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | employee |
|
3. | spotter (om person) a person employed to keep watch for some anticipated event |
|
| Ord med samme betydning (synonymer) | lookout, lookout man, picket, scout, sentinel, sentry, watch |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | security guard, watcher, watchman |
|
4. | spotter (om person) someone who is the first to observe something |
|
| Ord med samme betydning (synonymer) | discoverer, finder |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | beholder, observer, perceiver, percipient |
|
| Mere spesifikke uttrykk | co-discoverer |
|