Engelsk verb: disquiet |
1. | disquiet (om følelse) disturb in mind or make uneasy or cause to be worried or alarmed |
|
| Eksempler med tilsvarende betydning | She was rather perturbed by the news that her father was seriously ill.
|
|
| Eksempler på anvendelse | The bad news will disquiet him |
|
| Ord med samme betydning (synonymer) | cark, disorder, distract, perturb, trouble, unhinge |
|
| Anvendelsesmønster | Somebody ----s somebody. Something ----s somebody |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | disturb, trouble, upset |
|
| Mere spesifikke uttrykk | vex, worry |
|