Engelsk substantiv: attorney |
1. | attorney (om person) a professional person authorized to practice law; conducts lawsuits or gives legal advice |
|
| Ord med samme betydning (synonymer) | lawyer |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | professional, professional person |
|
| Mere spesifikke uttrykk | advocate, ambulance chaser, barrister, conveyancer, counsel, counsellor, counselor, counselor-at-law, defense attorney, defense lawyer, divorce lawyer, pleader, prosecuting attorney, prosecuting officer, prosecutor, public defender, public prosecutor, referee, solicitor, trial attorney, trial lawyer |
|
| Eksempler på mere spesifikke uttrykk | Abraham Lincoln, Abul-Walid Mohammed ibn-Ahmad Ibn-Mohammed ibn-Roshd, Arthur Garfield Hays, Averroes, Boy Orator of the Platte, Bryan, Clarence Darrow, Clarence Seward Darrow, Darrow, Francis Scott Key, Great Commoner, Hays, Hays, Hoover, ibn-Roshd, J. Edgar Hoover, John Edgar Hoover, Key, Lincoln, President Abraham Lincoln, President Lincoln, Will Hays, William Harrison Hays, William Jennings Bryan |
|
| Tilhører disse overordnede uttrykkene | attorney-client relation, lawyer-client relation |
|
| Overordnet kategori | jurisprudence, law |
|