Engelsk substantiv: counsel | |||
1. | counsel (om person) a lawyer who pleads cases in court | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | advocate, counsellor, counselor, counselor-at-law, pleader | ||
Mindre spesifikke uttrykk | attorney, lawyer | ||
Overordnet kategori | jurisprudence, law | ||
2. | counsel (om kommunikasjon) something that provides direction or advice as to a decision or course of action | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | counseling, counselling, direction, guidance | ||
Mindre spesifikke uttrykk | content, message, subject matter, substance | ||
Mere spesifikke uttrykk | career counseling, confidential information, cynosure, genetic counseling, guideline, hint, lead, marriage counseling, road map, steer, tip, wind | ||
Engelsk verb: counsel | |||
1. | counsel (om kommunikasjon) give advice to | ||
Eksempler med tilsvarende betydning | The teacher counsels troubled students. The lawyer counselled me when I was accused of tax fraud. | ||
Eksempler på anvendelse | Sam cannot counsel Sue , They counsel him to write the letter | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | advise, rede | ||
Anvendelsesmønster | Somebody ----s somebody. Somebody ----s somebody to INFINITIVE | ||
Mindre spesifikke uttrykk | discuss, hash out, talk over | ||
Mere spesifikke uttrykk | admonish, consult, contraindicate, deter, discourage, dissuade, exhort, misadvise, misguide, monish, press, propound, tip, tip off, urge, urge on, warn | ||