Engelsk substantiv: attire | |||
1. | attire (om gjenstand) clothing of a distinctive style or for a particular occasion | ||
Eksempler med tilsvarende betydning | Formal attire. Battle dress. | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | dress, garb | ||
Mindre spesifikke uttrykk | article of clothing, clothing, habiliment, vesture, wear, wearable | ||
Mere spesifikke uttrykk | activewear, ao dai, athletic wear, costume, costume, costume, costume, disguise, ecclesiastical attire, ecclesiastical robe, evening clothes, evening dress, eveningwear, false hair, finery, formalwear, getup, habit, habit, hairpiece, morning dress, outfit, postiche, riding habit, rig, sportswear, turnout | ||
Engelsk verb: attire | |||
1. | attire (i anatomi) put on special clothes to appear particularly appealing and attractive | ||
Eksempler med tilsvarende betydning | She never dresses up, even when she goes to the opera. The young girls were all fancied up for the party. | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | deck out, deck up, dress up, fancy up, fig out, fig up, get up, gussy up, overdress, prink, rig out, tog out, tog up, trick out, trick up | ||
Anvendelsesmønster | Somebody ----s somebody | ||
Mindre spesifikke uttrykk | dress, get dressed | ||
Mere spesifikke uttrykk | bedizen, dizen, dress, enrobe, plume, prank, preen, primp, tart up | ||
Utsagnsord med lignende betydning | costume, dress, dress up, dress up | ||
Uttrykk med motsatt betydning (antonymer) | dress down, underdress | ||