Engelsk substantiv: shackle | |||
1. | shackle (om gjenstand) a restraint that confines or restricts freedom (especially something used to tie down or restrain a prisoner) | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | bond, hamper, trammel | ||
Mindre spesifikke uttrykk | constraint, restraint | ||
Mere spesifikke uttrykk | ball and chain, chains, cuff, fetter, handcuff, handlock, hobble, irons, manacle | ||
2. | shackle (om gjenstand) a U-shaped bar; the open end can be passed through chain links and closed with a bar | ||
Mindre spesifikke uttrykk | bar | ||
Omfatter disse overordnede uttrykkene | padlock | ||
Engelsk verb: shackle | |||
1. | shackle (om relasjon) bind the arms of | ||
Eksempler på anvendelse | They want to shackle the prisoners | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | pinion | ||
Anvendelsesmønster | Somebody ----s something | ||
Mindre spesifikke uttrykk | confine, hold, restrain | ||
2. | shackle (om relasjon) restrain with fetters | ||
Eksempler på anvendelse | They want to shackle the prisoners | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | fetter | ||
Anvendelsesmønster | Somebody ----s somebody | ||
Mindre spesifikke uttrykk | confine, hold, restrain | ||
Mere spesifikke uttrykk | cuff, handcuff, manacle | ||