Engelsk verb: disown | |||
1. | disown (om forhold) prevent deliberately (as by making a will) from inheriting | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | disinherit | ||
Anvendelsesmønster | Somebody ----s somebody | ||
Mindre spesifikke uttrykk | deprive | ||
Uttrykk med motsatt betydning (antonymer) | bequeath, will, leave | ||
2. | disown (om kommunikasjon) cast off | ||
Eksempler med tilsvarende betydning | She renounced her husband. The parents repudiated their son. | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | renounce, repudiate | ||
Anvendelsesmønster | Somebody ----s something. Somebody ----s somebody | ||
Mindre spesifikke uttrykk | reject | ||
Mere spesifikke uttrykk | abjure, apostatise, apostatize, deny, forswear, rebut, recant, refute, resile, retract, swallow, take back, tergiversate, unsay, withdraw | ||