Engelsk substantiv: instance | |||
1. | instance (om begivenhet) an occurrence of something | ||
Eksempler med tilsvarende betydning | It was a case of bad judgment. Another instance occurred yesterday. But there is always the famous example of the Smiths. | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | case, example | ||
Mindre spesifikke uttrykk | happening, natural event, occurrence, occurrent | ||
Mere spesifikke uttrykk | bit, clip, humiliation, mortification, piece, time | ||
2. | instance (om erkjendelse) an item of information that is typical of a class or group | ||
Eksempler med tilsvarende betydning | This patient provides a typical example of the syndrome. There is an example on page 10. | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | example, illustration, representative | ||
Mindre spesifikke uttrykk | information | ||
Mere spesifikke uttrykk | apology, case in point, exception, excuse, precedent, quintessence, sample, specimen | ||
Engelsk verb: instance | |||
1. | instance (om kommunikasjon) clarify by giving an example of | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | exemplify, illustrate | ||
Anvendelsesmønster | Somebody ----s something. Something ----s something | ||
Mindre spesifikke uttrykk | dilate, elaborate, enlarge, expand, expatiate, exposit, expound, flesh out, lucubrate | ||