Engelsk substantiv: deceit |
1. | deceit (om egenskap) the quality of being fraudulent |
|
| Ord med samme betydning (synonymer) | fraudulence |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | dishonesty |
|
2. | deceit (om kommunikasjon) a misleading falsehood |
|
| Ord med samme betydning (synonymer) | deception, misrepresentation |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | falsehood, falsity, untruth |
|
| Mere spesifikke uttrykk | bill of goods, blind, dissembling, duplicity, equivocation, evasion, exaggeration, facade, feigning, fraudulence, half-truth, hanky panky, hocus-pocus, humbug, jiggery-pokery, magnification, overstatement, pretence, pretense, skulduggery, skullduggery, slickness, snake oil, snow job, subterfuge, trickery, window dressing |
|
3. | deceit (om handling) the act of deceiving |
|
| Ord med samme betydning (synonymer) | deception, dissembling, dissimulation |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | falsification, misrepresentation |
|
| Mere spesifikke uttrykk | bluff, cheat, cheating, chicane, chicanery, delusion, double-dealing, duplicity, fakery, feigning, four flush, guile, head game, illusion, impersonation, imposture, indirection, obscurantism, pretence, pretending, pretense, shenanigan, simulation, take-in, trickery, wile |
|