Engelsk substantiv: feigning |
1. | feigning (om kommunikasjon) pretending with intention to deceive |
|
| Ord med samme betydning (synonymer) | dissembling, pretence, pretense |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | deceit, deception, misrepresentation |
|
| Mere spesifikke uttrykk | bluff, hypocrisy, lip service, pretext, stalking-horse |
|
2. | feigning (om handling) the act of giving a false appearance |
|
| Eksempler med tilsvarende betydning | His conformity was only pretending.
|
|
| Ord med samme betydning (synonymer) | pretence, pretending, pretense, simulation |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | deceit, deception, dissembling, dissimulation |
|
| Mere spesifikke uttrykk | affectation, affectedness, appearance, make-believe, mannerism, masquerade, pose, pretend, show |
|